Et ekstraordinært naturfenomen
De vakre fargene og de spektakulære mønstrene som pryder himmelen på den nordlige halvkule er et syn mange besøkende ønsker å se. Men visste du at nordlyset lager lyder, at de har fått navnet sitt fra Galileo Galilei og at alle nordlys er helt unike? Hvis du har lyst på noen fakta du kan imponere vennene dine med, eller bare har lyst på litt mer informasjon før du oppsøker dette vidunderet, har vi samlet noen interessante faktaopplysninger til deg på denne siden.
Hva er nordlys?
Nordlyset oppstår når ladede partikler fra solen kommer i kontakt med molekyler i atmosfæren vår. Alt begynner med at solen kaster enorme mengder plasma, kjent som en solstorm, som strømmer mot jorden i hastigheter opp til 8 millioner km/t. Når solstormen når jorden, rammer den magnetosfæren (et magnetfelt dannet rundt jorden), og drar gassene og partiklene fra solstormen mot våre poler. Når partiklene fra solen kolliderer med molekylene i atmosfæren, får vi det magiske nordlyset.
Nordlyset er kilden til mange myter
Før man kjente til vitenskapen bak nordlyset, var fenomenet kilden til mange forskjellige myter og legender rundt om i verden. Nordlyset har fascinert befolkningen i flere årtusener, og mennesker fra ulike kulturer har utviklet sine egne fortellinger og myter om nordlyset. Vikingene trodde blant annet at nordlyset var falne krigere som ble ført til Valhalla. Islendingene og urbefolkningen i Norge og USA hadde alle sin egen versjon av hva lysene betydde.
Nordlyset lager lyd
Selv om det er ekstremt sjeldent og umulig å høre fra jorden, har det blitt dokumentert at nordlyset faktisk lager lyder. Lydklipp innspilt fra nordlyset rapporteres å høres ut som klapping, knitring eller statisk støy. Det antas at selv under best mulig forhold – maksimal nordlysaktivitet, vindstille og avstand fra alle andre lydkilder – er lydene umulige å høre fra jorden. Noen hevder imidlertid at de har hørt lyder, men nordlysforskere mener dette ganske enkelt er en placeboeffekt eller en ønsketekning.
Galilei var den første som navnga lysfenomenet
Nordlyset har fascinert mennesker i århundrer, men det hadde ikke noe ordentlig navn før det ble beskrevet av den italienske astronomen og filosofen Galileo Galilei i 1619. Han ga nordlyset navnet Aurora Borealis, som betyr “morgenrøden fra nord”. Navnene stammer fra den romerske morgengudinnen Aurora og det greske ordet borea, som betyr nordlig vind. Galileo ga det dette navnet fordi han trodde at fenomenet var sollys som ble reflektert i atmosfæren.
Selv om Galilei var den første som navnga fenomenet, var han ikke den første som merket seg det magiske lyset. Nordlyset har fascinert mennesker i tusenvis av år. Det er funnet hulemalerier i Frankrike med avbildninger av nordlyset for 30 000 år siden. De forhistoriske menneskene malte detaljerte tegninger av bison, mammutter, neshorn – og lysfenomenet. Det er også blitt funnet hulemalerier som tilsynelatende viser månens faser, så deres fascinasjon av himmelen dreide seg ikke bare om nordlyset.
Nordlyset kommer i mange farger og fasonger
Rangert fra vanligst til mest sjeldent, går fargene fra grønt, rosa, rødt og gult til blått. Det er flere grunner til at lysene viser forskjellige farger – det avhenger av hvilke molekyler, atomer, ioner som kombineres i atmosfæren, men for å gjøre det enkelt, er det vanlig å skille lysene etter hvor langt unna de er.
- Blå og lilla er nærmere enn 95 km
- Grønne lys er fra 95–241 km fra oss
- Rødt lys er mer enn 241 km unna
Nordlyset kan også overlappe hverandre for å skape fantastiske fargekombinasjoner
Ingen snøfnugg er identiske – dette stemmer også for nordlyset
Nordlyset oppstår fra aktivitet på solen, og intensiteten varierer. Målinger viser at solens aktive perioder løper med intervaller på 11 år. Jo mer solaktivitet, jo større er sannsynligheten for at nordlyset vil forekomme. I likhet med snøfnuggene, er ingen nordlysforekomster helt identiske. På grunn av utallige mønstre og farger er hver opplevelse av Aurora Borealis unik. I tillegg er lysene lettere å skille fra hverandre enn det snøfnuggene er.
Hele dagen, hele året
Når nordlyset danser over nattehimmelen, vil du få kunne se et spektakulært show, men nordlyset kan faktisk forekomme hele døgnet, året rundt. Årsaken til at du ikke ser fenomenet om sommeren og på dagtid er ganske enkelt fordi lyset er så langt borte og så svakt, at det er veldig utsatt for lysforurensning. Lysforurensning kan være forårsaket av alt fra biler og byer til den største lysforurenseren av alle, nemlig solen. Det er mulig å ta bilder av nordlyset på dagtid, men det blir veldig sjelden vellykket.
Nordlyset er høyt på himmelen. Faktisk så høyt at astronautene om bord på NASAs internasjonale romstasjon (ISS) ser nordlyset fra siden, og kan se at det ligger som et teppe over den nordlige halvkulen. Nordlys har faktisk også blitt observert over andre planeter, inkludert Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Så hvis du allerede har sett Jordens nordlys, vil kanskje et av disse stedene være neste stopp?
Norge er ledende innen forskning på nordlyset
Norge har i flere år vært en ledende nasjon innen forskning på nordlyset. Den norske forskeren Kristian Birkeland lanserte allerede i 1896 den første teorien om hvordan nordlyset skapes gjennom det såkalte Terella-eksperimentet der han simulerte nordlyset over en modell av jorden. Siden den gang har forskning på nordlyset økt, og Norge er fortsatt en viktig del av dette forskningsmiljøet. Et av verdens fremste sentre for nordlysforskning finnes i Norge og kalles Andøya Space Center. Fra dette senteret sendes raketter opp for å ta målinger inne i nordlyset. Senteret er et knutepunkt for nordlysforskere fra hele verden, og har mer enn 50 forskningsgrupper fra Norden, Amerika, Europa og Japan.
Som tidligere nevnt har nordlysfenomenet fascinert mennesker i årtusener, og mennesker med forskjellige kulturer har utviklet sine egne historier og myter om nordlyset. Vikingene trodde blant annet at nordlyset stammet fra falne krigere i Valhalla. Hvis du vil lære mer om forskjellige tolkninger av nordlyset kan du lese vår artikkel om nordlysets myter og legender.
