Samene er urbefolkningen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Totalt finnes det rundt 80 000 samer, hvor omtrent halvparten av dem bor i Norge. Til tross for at vårt moderne samfunn har utfordret den eldgamle samiske kulturen flere ganger, er den fortsatt sterk og opplever til og med en renessanse blant de yngre generasjonene.
Samene er etterkommere av nomadefolk som slo seg ned i Nord-Skandinavia for tusenvis av år siden. Det finnes totalt ni(!) forskjellige samespråk, og tre av disse er de dominerende blant samene i Nord-Norge. Språkene hører til den uraliske språkgruppen sammen med finsk, estisk og ungarsk.
I kontakt med naturen
Samer har alltid følt seg nært knyttet til naturen, og dette er mer eller mindre hele grunnlaget for måten de lever på. Opp gjennom historien har dyr vært deres viktigste kilde til mat og inntekt. Før i tiden var de jegere, bønder, fiskere og ikke minst reindriftere. I dag er det rundt 2600 av den samiske befolkningen i Nord-Norge som tjener til livets opphold eller supplerer sin inntekt gjennom reindrift. De fleste lever nå en moderne livsstil med moderne jobber.
Samiske håndverkstradisjoner er et annet sterkt trekk kulturen deres. Den tradisjonelle gáktien, som vi på norsk kaller kofte, brukes i dag mest til feiringer og spesielle anledninger. I motsetning til den norske bunaden, er det helt akseptabelt å modernisere den i tråd med trender og mote. Topaz of Norway og svenske Kero er moderne skoprodusenter som lager trendy skinnstøvler basert på samisk tradisjonelt fottøy. Håndlagde kniver, treskjæring, tinn- og perlebroderi, vevde skolisser og jakkesømmer er andre eksempler på samisk håndverk som har overlevd til det moderne samfunnet.
Tradisjonell toner fra en svunnen tid
Joiken er en tradisjonell sang, ofte dedikert til en person, et dyr eller et sted, som har sterke røtter i den samiske kulturen. Dette er en av de eldste sangtradisjonene i Europa, og står fortsatt sterkt i den samiske kulturen. I Grand Prix i 2019 fikk den norske gruppen Keiino flest stemmer i hele Europa med sin sang «Spirit in the Sky». Sangen var en blanding av engelsk og samisk joik.
En rekke musikk- og filmskapere med samiske røtter har bidratt til å spre den samiske livsstilen og kulturen i både inn- og utland. Sangere som Ella Maria Hætta Isaksen, Mari Boine og Jon Henrik Fjällgren har blitt kjent langt utenfor de nordlige strøkene. Nils Gaup og Amanda Kernell er med sine spillefilmer Veiviseren og Sameblod eksempler på filmregissører som har fått internasjonal anerkjennelse for sin historiefortelling og fremstilling av det samisk levesettet.
Vil du møte reinsdyrene?
Bare 75 minutter fra Tromsø sentrum kan du besøke Camp Tamok, et villmarkssenter som er start og sluttpunktet for en rekke vinteraktiviteter.. Her kan du kjøre reinsdyrslede kaste lasso, lære om samekulturen og mate reinsdyrene.
Undertrykt av nordmennene
I likhet med mange andre urbefolkninger rundt om i verden har det ikke alltid vært lett å være same i Norge. Siden mange av deres tidligere regioner ble ansett som å være rike på naturressurser og hadde isfrie havner, ble de presset lenger nord og lenger inn i landet på 1800-tallet. Fra omkring 1850 ble samene utsatt for en voldsom fornorskingspolitikk som hadde sitt utspring i ideologiske ideer som nasjonalisme. Samene fikk beskjed om å lære seg norsk språk og bli nordmenn.
Fra 1888 ble samisk kun brukt som andrespråk i trosopplæringen. I jordloven for Finnmark av 1902 ble det konkludert med at kun norske innbyggere som snakket, leste og skrev norsk i sitt daglige liv, var berettiget til å kjøpe jord. Jordområder som ble kjøpt kunne bare ha norske navn.
Den store unnskyldningen
Elsa Laula Renberg (1877-1931) var av stor betydning for samiske rettigheter. Denne kvinnen, med svensk og norsk opphav, viet livet sitt til å kjempe for det samisk språk, kultur og rettigheter. I 1917 ledet hun sametinget i Trondheim, noe som ble første skritt i en lang kamp for borgerrettigheter.
Det var først i 1989 under åpningen av det første sametinget i Karasjok at norske myndigheter ga en offentlig unnskyldning til samene:
«I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.». – Kong Harald V
Heldigvis er samene i dag veldig stolte av sin kultur og arv, og de holder tradisjonene i hevd ved å levere dem videre til yngre generasjoner. Etter hvert som global oppvarming og habitatforringelse øker, har vi alle, nå mer enn noen gang før, mye å lære av samene. De har den tradisjonelle økologiske kunnskapen. De har den mest presise kunnskapen om værforholdene, om plantene, kostholdet og ressursene. I tillegg har samene har det mest etiske forholdet til naturen. Det er akkurat den kunnskapen vi trenger over hele verden i dag.
